Måned: mars 2018

I dette innlegget har vi skrevet om en oppgave vi fikk om mat og fordøyelsessystemet. Vi fikk utdelt en case, og vår var barnehage barn. Oppgaven gikk ut på å sette opp et måltid til barnehagebarn. Nedenfor vil du se handlelisten vår og næringsinnholdet. Du vil også lese om kostråd for barn.

Vi har gjort disse valgene fordi barna får i seg næringsrik og næringstett mat. Grønnsaker, de grove kornproduktene, kesam, juice og melk inneholder mange næringsstoffer og er under Helsedirektorates kostråd. Barna i barnehagen er under utvikling og nye, spennende og fargerike matvarer er interessant. Siden barna syntes det meste mat er spennende, har vi tenkt at man burde velge grovt og fargerike grønsaker slik at lysten til å spise blir større.

Matvare (100g)	Karbohydrater	Fett	Proteiner	Fiber
Tacokrydder	33,3 g	3,7 g	6,6 g	11 g
Kyllingkjøttdeig	0 g	8,3 g	18 g	0 g
Kesam	3,6 g	1,1 g	10 g	0 g
Lettere ost	0 g	15,4 g	31,4 g	0 g
Taco lefse	47,4 g	4,2 g	8,3 g	2,3 g
Salsa(mild)	3,9 g	0,1 g	1,9 g	1,5 g
Salat	1 g	0,1 g	1 g	2,2 g
Agurk	1,2 g	0,1 g	0,8 g	0,8 g
Avocado	0,5 g	19,6 g	1,9 g	4,8 g
Paprika	2,7 g	0,2 g	0,8 g	2 g
Mais	15,4 g	1,1 g	2,5 g	1,9 g
Løk	5,7 g	0,1 g	1,1 g	2 g
Mango	14 g	0,4 g	0,8 g	1,6 g
Tomat	2,5 g	0,2 g	0,7 g	1,5 g
Eplejuice	11 g	0 g	0,2 g	0,2 g
Appelsinjuice	10,5 g	0,1 g	0,7 g	0,1 g
Melk	4,7 g	1,2 g	3,3 g	0 g
Vann	0 g	0 g	0 g	0 g

 

Kostråd for barn:

Det er viktig at barn har et variert kosthold med mye frukt og grønt, grove kornprodukter og mat med små mengder sukker. Vent så lenge som mulig med å introdusere barnet for sukker. Man burde også bruke vann som tørstedrikk, i istedenfor juice. Gi dem også sunn mat helt fra starten av, slik at de lærer seg å like det. Barn burde ha to mellommåltider om dagen, ved siden av de fire hovedmåltidene. Dette kan for eksempel være salat, knekkebrød eller frukt. De fleste av måltidene bør inneholde grovt brød og kornblandinger og de burde få i seg magre melkeprodukter. De burde også få i seg en del jern, og da er leverposten et godt alternativ. Det er også lurt å servere mat som er nøkkelhull merket.

Til middag burde de ha mat som inneholder mye proteiner, og fisk burde serveres flere ganger i uka. I middag burde det også være mye karbohydrater, blant annet fullkornspasta og ris. Om et barn ikke vil spise, burde man vente med å gi det mat til neste måltid, fordi da øker appetitten. Man burde også legge merke til hvorfor barnet ikke vil spise, for det kan ha med sykdommer å gjøre. For å få barn til å få bedre matlyst, bør man gjøre så barnet får en mestringsfølelse når de spiser. Om barnet spiser lite burde man servere mat med mye fett, for å holde vekta, og samtidig inneholder mye energi. Barn trenger mye drikke, men man burde gi melk etter mat, slik at ikke de blir mette på det. Det er ikke farlig å gi barnet brus eller saft innimellom, så lenge man klarer å begrense det. Mange barn liker også eplemos, men man burde velge de som ikke inneholder så mye salt. Man skal heller ikke gi de for mye kunstig søtningsstoff, fordi de er utsatte når det gjelder inntaket av tilsetningsstoffer på grunn av lav kroppsvekt. Et godt tips er også å la barnet være med på å lage maten, fordi da syns de det er mer interessant å spise maten i ettertid.

Starten på fordøyelsessystemet: Munnhulen

I dette blogginnlegget får dere lese om et forsøk vi gjorde der vi testet spytt for stivelse og disakkarider.

Fremgangsmåte

• Først merket vi fire reagensglass med ulike navn; Fehlingstest, Jodtest, Fehlingstest spytt og Jodtest spytt.
• Deretter lagde vi en blanding av potetmel (ca.1 teskje potetmel, en halv kopp med vann). Da blandingen var ferdig blandet puttet vi lik mengde i to av reagensglassene.
• Halvparten av blandingen tok Hanne i munn, og skylte det litt rundt i munnen. Dette skulle være to av testene av blanding med spytt.
• To av reagensglassene skal bli testet som Fehlingstest, en med spytt og en uten. Vi brukte ca.1 ml Benedicts løsning, så settes dette i et vannbad.
• To v de andre reagensglassene skal bli testet som Jodtest, en med spytt og en uten. Vi brukte ca. 2-3 dråper jod.
• Deretter tok vi bilder for å se forskjellene mellom de ulike.

Resultat:

Resultatet av Fehlingstesten med spytt fikk positivt utslag. det ble en farge i bunn, men all væsken fikk ikke lik farge. Resultatet av Jodtesten med spytt fikk positivt utslag, og endret farge totalt. Blandingen uten spytt og som ble testet med Jod, fikk et positivt utslag, siden det er ren stivelse. Fehlingstesten uten spytt fikk ikke et positivt utslag.

 

Bulimi og anoreksi

I dette innlegget kan dere få lese likheter og ulikheter mellom anoreksi og bulimi.

Likheter:

Anoreksi og bulimi går begge under temaet spiseforstyrrelser. Begge kan være følelsesmessige ustabile. Frykten for å legge på seg er også lik. Anoreksi og bulimi oppstår mest under ungdomsårene. Både anoreksi og bulimi rammer flest kvinner og er veldig skadelig for helsen. Man kan ofte få andre psykiske problemer når man har fått en spiseforstyrrelse. Oppveksten, miljøet og tidlig pubertet kan påvirke spiseforstyrrelser.

Mange med bulimi tenker på seg selv som mislykkede anorektikere. Slanking og vekttap er ofte et av de første trinn i utvikling av anoreksi og bulimi. Personer med anoreksi kan kaste opp maten sånn som bulimi.

 

Ulikheter:

Bulimi spiser masse, og kaster det opp pga dårlig samvittighet. Anorektikere spiser ikke i det hele tatt, fordi de tror de er store, men er som regel ikke det.

Anoreksi går ut på at man mister mat lyst, klarer ikke spise og har en tvang til å la vær å spise. Mens bulimi handler om at ikke problemet med å spise er så stor men heller at skyldfølelsen overtar. Da tvinger personene seg selv til å kaste opp. Har man bulimi over en lengre periode vil man kaste opp automatisk fordi det blir til en refleks. Hvor mye man spiser er individuelt, men det er ofte overspising som skyldes oppkast. Ikke alle personer med bulimi kaster opp som følge av skyldfølelsen men kan også bruke avføringsmidler.

Omtrent 30% med bulimi har en forhistorie med anoreksi. Personer med bulimi vil ofte veie mye mindre enn det de gjør, selv om de spiser. Bulimi kan også føre til angst og sosiale problemer.

Personer med bulimi har ofte normalvekt eller overvekt, derfor kan det være vanskelig å oppdage en med bulimi. Det vil si at en av forskjellene på anoreksi og bulimi er at anoreksi er lettere å oppdage.

Introduksjon:

Vi er en gruppe på fire jenter, som holder på med en tverrfaglig oppgave i Naturfag og Helsefremmende. I dette blogginnlegget kan dere lese litt om karbohydrater, næringsstoffer og se noen forsøk vi har hatt og dokumentert.

Forsøk:

Valg av matvare:

• Proteinpulver: Vi valgte å teste proteinpulver fordi vi lurer på om det faktisk er proteiner i det. Vi skal ta en biurettest for å finne ut dette.
• Egg: Vi vil teste et egg for å sjekke om det er stivelse i det, vi bruker en jodtest for å finne ut dette.
• Yoghurt: Vi vil teste yoghurt fordi vi lurer på om det er mye sukker i det, vi bruker derfor en fehlingstest for å teste dette.

Hypotese:

• Egg- Vi tror ikke at egg inneholder stivelse, men vi har lyst å teste det ut selv om. Vi har allerede testen egg for protein, derfor ville vi teste egg for stivelse også.
• Proteinpulver- vi tror at proteinpulver inneholder protein, fordi vi er usikre på om det faktisk er protein i proteinpulver. Dette er noe vi vil finne ut mer av.
• Yoghurt- vi tror det er sukker i yoghurt, selv om det egentlig ikke skal være så mye sukker i det. Vi er kildekritiske og er veldig nysgjerrige på dette.

                                  

Teori:

Karbohydrat:

• Organisk stoff som består av karbon, hydrogen og oksygen, disse stoffene kalles også sakkarider. Blir delt inn i tre hovedsakkarider. Mono-, di-, og polysakkarider.

Fakta om mono-, di og polysakkarider:

• Monosakkarider smaker søtt og finnes naturlig i frukt, bær og honning. De absorberes i tynntarmen.
• Disakkarider smaker også søtt og finnes blant annet i korn, i sukkerroe og i melk. De spaltes til monosakkarider av enzymer i magesekken før de absorberes i tynntarmen.
• Polysakkarider smaker ikke søtt og finnes i grønne planter. Polysakkarider er plantens energilager. De spaltes til monosakkarider av enzymer i magesekken før de absorberes i tynntarmen.

       

 Proteiner:

• Proteiner er lange kjeder med aminosyrer.
• Aminosyrer tilføres kroppen gjennom mat som inneholder protein.
• Det fins 20 forskjellige aminosyrer.
• En aminosyre består av en aminogruppe (NH3), en karboksylgruppe (COO-), og et komplisert molekyl som vi bare kaller R-gruppen.

 

Tegningen viser en aminosyre, og proteinet består av aminosyrer.

Metode:

• Vi brukte biurettestesten for å påvise protein i eggehvite, proteinpulver og PepsiMax. Biurettestesten innebærer at man blander matvaren først med vann og rister sammen. Etter det tilsetter man samme mengde NaOH i et reagensrør. Til slutt tilsatte vi et par dråper CuSO4, og blandet dette godt sammen. Vi brukte fehlings test for å påvise sukker i yoghurt, fehingstesten innebærer at man blander matvaren først med vann, så med fehlingsvæske. Vi brukte jodtest for å påvise stivelse i eggehvite. Jod testen innebærer at man heller vann i et reagensrør til det blir halvfullt, og blander inn en halv teskje potetmel. Deretter rister man godt, og tilsetter to dråperjod løsning.
• Vi brukte matvarer som allerede var most, derfor trengte vi ikke å mose noen matvarer.

    

Resultat:

Proteinpulver: 

• Siden proteinpulveret hadde farge, ble ikke fargeendringen så stor. Men vi så litt endring i fargen, som tyder på at det var protein i det.

Egg: 

• Vi testet eggehviten først for stivelse, men det var ingen fargeendring. Noe som tyder på at det ikke var stivelse. Så testet vi for proteiner, og fargeendringen var veldig tydelig. Det betyr at eggehviten inneholder mye proteiner.

Yoghurt: 

• Vi testet yoghurten for sukkertypen glukose (monosakkarid) , men fargeendringen ble ikke korrekt. Det betyr at det var ikke noe sukker i yoghurten.

         

(Før)                                        (Etter)

Diskusjon:

• Fargeendringene stemte med hypotesen vår, for utenom stivelse test på eggehviten. Vi har blitt enige om at det var et godt forsøk.
• Dette var et godt forsøk fordi vi fant ut om det faktisk er riktige påstander som sies. Vi syns også dette var et bra forsøk for nå vet vi faktisk hva vi får i oss når vi spiser det vi har testa. Sånn som yoghurten som det sies at det ikke er sukker i, og nå vet vi at det faktisk ikke er det. Det kan hende det var sukker i yoghurten, men ikke monosakkarider.

Konklusjon:

• Vi konkluderer med at egg ikke har stivelse pga. ingen endring i farge, men da vi testet egget for protein, så vi en tydelig fargeendring, som tyder på at egget inneholder protein. Da vi testet proteinpulver og eggehvite endret begge farge til fiolett. Det vil si at både proteinpulver og eggehvite inneholder protein. Vi fant også ut at yoghurt typen vi testet ikke inneholder sukker, siden den ikke endret farge.
• Første timen så påviste lærerne sukker, stivelse og protein. Dette gjorde de for at vi skulle se hvordan en positiv ren løsning ville se ut. Da vi selv skulle teste matvarer så testet vi en blanding. Blandingene ga ikke en like bra og tydelig farge som den rene. At vi kanskje ikke får påvist fargen like godt, kan skyldes fargen på matvaren.